Hypotyreoidisme hos hunder

Hva er hypotyreoidisme?

• 50 % av tilfellene skyldes lymfocyttinfiltrasjon og destruksjon av skjoldbruskkjertelen. De fleste andre tilfeller skyldes idiopatisk tyreoideaatrofii.

• 0,2-0,6 % av alle hunder rammes av hypotyreoseii. Det er den nest mest vanlige diagnostiserte endokrine sykdommen hos hund.

• Tilstanden er vanligst hos middelalderende hunder, og visse raser er mer utsatte for å rammes, for eksempel Dobermann, Grand Danois og Golden Retriever.

• Da de kliniske symptomene kommer gradvis, og utvikles over måneder eller til og med år, feiltolkes de ofte som tegn på aldringsprosessen.

• Det kan være utfordrende å stille en korrekt diagnose, da symptomene er vage, ingen tester er 100 % pålitelige og visse legemidler og ikke-tyreoide sykdommer kan påvirke skjoldbruskkjertelhormonnivåene.

• Behandlingen av hypotyreose er imidlertid ukomplisert

Faktorer som kan påvirke hormonnivåene

Det finnes mange ulike faktorer som kan påvirke skjoldbruskkjertelhormonnivåene hos hunder:

• Alder
• Kjønn
• Rase
• Vekt
• Kroppstemperatur
• Løpetidssyklus
• Medisinering med visse legemidler
• Annen samtidig sykdom

Ikke-tyreoide sykdommer som medfører lavere totalT4-nivå:

• Diabetes mellitus
• Hyper- eller hypoadrenokortisisme
• Leversvikt
• Hjerteinsuffisiens
• Kronisk nyresvikt
• Neoplasi

Selv om T3- og T4-nivåene kan synke ved disse sykdomstilstandene, påvirker ikke tyroksintilskudd prognosen eller mortaliteten hos disse hundene.

Å stille diagnosen hypotyreose

Diagnosen stilles basert på kliniske symptomer, som tyder på hypotyreose, i kombinasjon med hematologiske og biokjemiske prøvesvar, som støtter diagnosen hypotyreose og utelukker andre samtidige sykdomstilstander.

Total-T4 (TT4) og TSH er de mest anvendelige testene for å fastslå diagnosen. TT4 gir et pålitelig resultat i 85–90 % av tilfellene. Referanseverdiene for TT3 varierer mer, og kompensasjonsmekanismer kan resultere i at T3-nivået forblir innenfor referanseområdet, noe som gjør at denne testen er mindre anvendelig.

De kliniske symptomene på hypotyreose er veldig lik symptomene på hyperadrenokortisisme. Derfor må hyperadrenokortisisme utelukkes før det tas prøver av hunden for hypotyreose, for å unngå feilaktig diagnose.

Behandling

Å behandle hypotyreose er av stor betydning for både hunden og dens eier. Når hundens livslyst gjenopprettes kommer den og dyreeieren nærmere hverandre igjen. Muligheten til raskt og effektivt å kunne kontrollere sykdommen, gjør at hunden hurtig blir seg selv igjen når den er satt på behandling.

Levotyroksin stabiliserer T4- og T3- nivåene, samtidig som den fysiologiske reguleringen av omdannelse av T4 til T3 bevares, noe som gir lav risiko for iatrogen hypertyreose.

Levotyroksin har en doseavhengig kinetikk. Enkelte hunder synes å absorbere levotyroksin bedre og/eller eliminere det langsommere enn andre hunder. Dette gjør at dosen vil variere mellom ulike individer.

Det daglige inntaket av levotyroksin påvirker også absorpsjonen og eliminasjonshastigheten: Lavt inntak fører til høy absorpsjon og lav eliminasjonshastighet. Omvendt er en høyere døgndose forbundet med en kortere biologisk halveringstid

Oppfølging

• Ta alltid blodprøven til samme tidspunkt på dagen, for å få en sann sammenligning mellom verdiene.
• Maksimal plasmakonsentration oppnås 1-5 timer etter å ha tatt medisinen
• Oppfølgingsblodprøver bør derfor tas 3 timer etter morgeninntaket.
• Hos riktig innstillte hunder bør plasmakonsentrasjonen av T4 da ligge i den øvre delen av referanseintervallet (ca. 30–47 nmol/l). For prøver tatt rett før tablettinntak bør T4 ligge over ca. 19 nmol/l.
• Dersom T4-nivået ligger utenfor dette referanseintervallet og klinisk respons på behandlingen ikke er tilfredsstillende, bør dosen justeres i trinn på 50-200 µg, til pasienten er klinisk eutyreoid og serum-T4 er innenfor referanseintervallet.
• T4-nivået kan sjekkes igjen to uker etter en dosejustering, men klinisk bedring er en like viktig faktor når den individuelle doseringen skal bestemmes, og dette tar fire til åtte uker.
• Når optimal dosering er oppnådd bør klinisk og biokjemisk oppfølging utføres hver 6–12. måned. 

Optimal støtte ved hypotyreose

Hypotyreose krever medisinsk behandling, men noen av sykdommens vanlige komplikasjoner, som dermatologiske forandringer og vektøkning, kan bedres ved støttetiltak, f.eks. ernæringsmessig støtte. WSAVA (The World Small Animal Veterinary Association) anbefaler at hver kliniske undersøkelse skal inkludere en vurdering av dyrets statusiv. Basert på hundens tilstand og eventuelle andre samtidige sykdomstilstander bør det anbefales en diett til hvert individ, som gir optimal ernæringsmessig støtte.