Diagnose
Diagnosen Cushings syndrom kan virke utfordrende, men med Dechras hjelp trenger det ikke å være det. Det er derfor Dechra har etablert noen klare retningslinjer som hjelper deg med å identifisere og diagnostisere Cushings.
I dette avsnittet vil du lære mer om diagnostisering av Cushings.
Det er fortsatt et signifikant antall mistenkte – men ikke bekreftede tilfeller av Cushings.
For hver
100
tilfelle som behandles...
Er det ytterligere
57
tilfeller hvor Cushings er mistenkt men ikke bekreftet
Hvorfor blir tilfeller oversett?
Kliniske tegn tilskrives "bare aldring"
Pasienter presenterer seg på forskjellige stadier, så tidlige tegn kan være mindre tydelige
Mangel på tillit til diagnostisk testing
Kostnadene øker hvis flere diagnostiske tester er nødvendig
addInnhenting av bevis
Øker pasientens signalement og kliniske symptomer mistanken om Cushings?
Pasienten din kan ha ett eller flere kliniske tegn, og enhver kombinasjon kan indikere Cushings syndrom.
Hvordan gjenkjenne Cushings?
Det trenger ikke å være komplisert å stille Cushings-diagnosen, men i og med at pasientene ofte diagnostiseres tidligere i sykdomsforløpet, viser de ikke alltid alle P-tegnene. Enhver kombinasjon av symptomer kan indikere sykdom.
addØkende mistanke: Vanlige funn
Hvis signalement og kliniske tegn gir mistanke om Cushings syndrom, er neste trinn å foreta rutinemessige førstelinjeundersøkelser.
Tabellen nedenfor (tilpasset fra Behrend et al., 2013) beskriver de vanligste funnene:
Ikke alle hunder med Cushings vil vise disse kliniske patologiene, men hvis vi identifiserer noen av dem, øker det mistanken vår.
Med anamnesen og de første undersøkelsesdataene, er spørsmålet vi må stille i hvert tilfelle: Er det nok bevis for å teste for Cushings?
addDiagnostisk testing
Når rutinediagnostikken har avdekket uspesifikke indikatorer på Cushings, er neste trinn å bruke spesifikk diagnostisk testing for å bekrefte Cushings syndrom.
Lav dose deksametason suppresjonstest (LDDST)
ACVIMs konsensusuttalelse fra 2012 (Behrend et al, 2013) anser LDDST som den foretrukne screeningtesten for Cushings syndrom, og det er den beste testen å bruke der det er høy mistanke om Cushings.
Denne testen kan gi et falskt positivt resultat. Derfor ønsker du bekreftelse på at et positivt utslag skyldes reell Cushings, og ikke en annen ikke-binyresykdom. Når man får et negativt resultat, kan man med høy grad av sikkerhet fastslå at pasienten ikke har Cushings syndrom.
ACTH stimuleringstest (ACTHST)
ACTHST har høyere spesifisitet, hvilket innebærer at det er lavere risiko for falske positive resultater, særlig ved annen samtidig patologi. Som følge av lavere sensitivitet, innebærer ikke alltid et
negativt prøveresultat at pasienten ikke har Cushings syndrom.
addBekreftelse av mistanken din
Vi ønsker å ha høy grad av mistanke om Cushings før vi bruker endokrine tester, noe som betyr at pasientpopulasjonen vi tester sannsynligvis har syndromet. Unngå å "fiske" etter Cushings hos en pasient som sannsynligvis ikke har det.
Hvilke pasienter bør jeg teste med endokrine tester?
Typisk signalment
Konsekvente kliniske tegn
Konsekvente blod- og urinanalyser
Hvilken endokrin test skal jeg bruke?
Lavdose dexametason suppresjonstest (LDDST) er den beste testen å benytte når mistanken om Cushings er høy. Konsensusuttalsen fra ACVIM i 2012 (Behrend et al., 2013) anser LDDST som den foretrukne screeningmetoden for Cushings syndrom.
Hvis pasienten har en kjent samtidig sykdom, eller Cushings er mindre sannsynlig differensialdiagnose, bør ACTH-stimuleringstesten (ACTHST) brukes.
Still deg selv spørsmålet: "Hvis jeg utfører en ACTHST på denne pasienten og resultatet kommer tilbake negativt, hva blir mitt neste skritt?" Hvis svaret er å gå rett på LDDST, er mistanken om Cushings høy, så hvorfor ikke velge LDDST først?